Tidløs

Og det er den virkelig, Colchicum, tidløs. Jeg forbinder ikke denne med høst i det hele tatt, det er fortsatt håp når den blomstrer. Særlig på seine høstdager, med litt skrått lys og man kjenner det er litt sommer igjen. Litt.

Denne velvokste gruppa står på Søstrenes parsell.

Tidløs byr på en spesiell utfordring siden bladverket kommer på våren og blomstene på "høsten". For det er jo sånn med alle løkplanter at de tar opp næringen gjennom bladverket, bladene må få stå i fred og visne ned sånn at sesongens næringsopptak går ned i løken igjen. Men kanskje er det likevel ikke så strengt som man tidligere trodde? Sjøl kjenner jeg en som har dem i plenen, og hun klipper plenen normalt, og dermed klippes også bladene ned. Og hennes plen er et fantastisk syn på "høsten" når den står full av tidløs.