Fjellvandring på lavt nivå

Mountainwalking in Spain
Lastet opp av bergensann.

Som tidligere nevnt var jeg en uke i Spania i mai, for å gifte bort mora mi. Jeg syns det var på tide, dama var blitt 62 ;)

De nygifte bor sør for Alicante, på østkysten av Spania, og siden jeg har vært og vandra rundt Alicante tidligere tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen og ta et par dager på gamle trakter i fjelletraktene Sierra Aitana. Som sagt så gjort.

Jeg brukte meg av offentlig kommunikasjon, det syns jeg er hyggeligere enn å leie bil. Men å leie bil er et godt alternativ hvis du vurderer dette sjøl.
I mitt tilfelle var det også mer praktisk fordi jeg vandra fra én landsby til en annen. Hadde jeg vandra og kommet tilbake til utgangspunktet ville jeg kanskje vurdert leiebil. Å reise rundt med offentlig transportmidler i Spania er en kurant sak, sjøl om du ikke snakker spansk. Si i luka eller til sjåføren navnet på stedet du skal til og du kan regne med å komme dit :)
I tillegg er det ekstremt billig. Lokalbussen til Alicante kosta 30 kroner, toget fra Alicante til Benidorm kosta meg 18 kroner (en liten feil der, men uansett ikke særlig mye dyrere). Buss fra Benidorm til Callosa var på noen og tyve, og derfra til startstedet mitt, Confrides, kosta det rundt 10 kroner.
En ulempe med busser etc. er ventinga i mellom. Jeg reiste tidlig om formiddagen, og kom ikke fram før ved 7-tida om kvelden. Heldigvis har jeg vært i Confrides tidligere og vet at det fins et hotell der (€ 30 for dobbeltrom). Men pausene mellom bussreisene kan brukes til å utforske byene man besøker :)
Dessverre var restauranten i Confrides under oppussing så jeg måtte gå til den lokale butikken og kjøpe brød og pålegg til middag. Og passet på å kjøpe frokost også. Jeg var ikke særlig imponert over frokosten på hotellet sist gang.

Jeg starta tidlig dagen etter, og nådde ikke midtveis før ved 13-tida. Det er seint på dagen når sola steiker. Jeg var nok litt ute av form, eller så kan jeg skylde på at jeg stoppa mange ganger på vei opp fjellet for å ta bilder. Sistgang jeg var her var i påsken for to år siden, og da var det langt nær så mye i blomst som nå, i midten av mai.

Sistgang jeg vandret var det mens mandeltrærne blomstret (slutten av mars), men det var selvfølgelig for sent nå. Jeg så også orkideer sist gang, og trodde det ville for sent, men kom over store bestander av marihånd (i hvert fall ligna det på marihånd - se bildet over). Flere typer revebjeller, både flerfargede, gule og rosa (se bildet); lavendelen sto i blomst og andre busker som sto i furutrærnes skygge. Hjertet mitt slo krøll på seg da jeg så stjernelilje (Ornithogalum) som vokste vilt, men enda mer hoppende glad ble jeg da oppdaget små bestander av villtulipan (Tulipa sylvestris). Fra sist gang husker jeg at det lå snøkladder høyt her oppe i mars, så kanskje klima er omtrent som i Tyrkia hvor det vokser mye løkplanter i fjellsidene?
Det vokste også en del forskjellige tranehals (Erodium) og storkenebb (Geranium), men ingen av dem hva jeg ville kalle hageverdige.
På vei ned igjen fra fjellet så jeg noen bestander av prydløk, Allium, men jeg vet ikke hvilken det var (se bildet).

Hvordan finne veier oppi fjellet? Det er nesten like sivilisert å gå i fjellet i Spania som i Nordmarka utenfor Oslo: Det er merka hele veien. Denne stien begynner i Confrides, og det er bare å følge skiltet med hvitt og gult flagg. Etter tre timer er man ganske høyt oppe og kan velge om man vil gå helt til toppen, Peña Alta, eller følge stien langs ryggen nedenfor. Siden jeg skulle tilbake samme vei som jeg hadde valgt for å komme fram til fjellet, valgte jeg det siste. Hadde jeg hatt hele dagen på meg ville det ikke vært noe i veien for å følge skiltinga helt opp. Men jeg fikk én dags vandring, og det var godt nok.


Etter tre timer går det bortover en times tid, så ned, cirka 1 time. For å komme ned til landsbyen Benifato jeg skulle ta drosje fra så bestemte jeg meg for å følge en sti jeg ikke hadde prøvd før. Den var godt merka den óg. Plutselig hører jeg dyr i krattet til venstre og jeg stopper veldig brått opp. Og i den grad jeg tenker så tenker jeg at de kan få lov til å løpe sin vei mens jeg står stille her. Etter at tre dyr var forsvunnet hoppende inn beveger jeg meg sakte videre på stien. Men da hører jeg en grov knurring og på tidspunktet stopper hjertet mitt litt opp. Jeg skjønte jo såpass at det ikke var løver, men det kunne være noe slemt likevel, tenkte jeg. Og rygget med hjertet i halsen mens knurringa fortsatte etter meg. Det er sjeldent jeg er redd, men nå var jeg lettere fortvila over situasjonen.

Jeg klarte å karre meg tilbake til veien ned fra fjellet, og fant veien til landsbyen min. Vel nede fikk jeg restauranten i Benifato til å bestille drosje som tok meg tilbake til Benidorm. Det kosta i underkant av 300 kroner.

Hvis du vil lese om andre turer i dette området anbefales denne lenka, og den boka som nevnes i teksten. Og dette er lenke til en annen tur som går over flere dager i samme område.