Magnolia til folket

Denne vakre magnoliaen står i Kalfarlien i Bergen; jeg passerer den på vei til parsellen min. Jeg vet ikke hvilken det er, men den står og blomstrer så vulgært nå i begynnelsen av april.
Vulgært? I beste betydning av ordet. Den står sånn at både vi som passerer til fots, og folk på bussene og i bilene opp og ned til Haukeland sykehus kan ha glede av den i denne perioden. Og blomstene? Bare størrelsen er jo vulgær, og fargen er i hvert fall - harry. Eller Barbi, rettere sagt.

Jeg anslår høyden på treet til å være noe sånt som fire meter, kanskje litt mer. Så det må jo ha stått der noen år?

Jeg har ingen ønsker om å få den i egen hage, men jeg liker å gå og se på den, følge med.

Jeg ble spurt om jeg kunne finne ut navnet på den. Jeg var litt skeptisk til å banke på døra til kanskje et av de fineste husene (les: der de rike bor) i Bergen, men jeg lovte å gjøre et forsøk. Da jeg stakk innom i går så viste det seg at huset sto tomt. Jeg ringte på, men det så virkelig tomt ut. Når jeg vel var kommet så langt inn i hagen tenkte jeg at jeg kunne ta med kameraet mitt og ta litt nærbilder. Og se om det sto et gammelt merke på magnoliaen. Det var det ikke, men jeg fikk i hvert fall tatt nærbilde.
- Nå kommer vel snart en eller annen nabo, tenkte jeg.
Men de var nok reist på påskeferie til Geilo alle sammen.

Da jeg var ferdig gikk jeg. Og oppdaget plutselig en annen magnolia i den samme hagen.


Som syntes var ikke den kommet så langt som Barbi-magnoliaen, men fargen var mer lovende, syns jeg. Mørk og mystisk, det er nok min greie. Enda en magnolia å passe på.