Eller besøk? Jeg sneik meg inn i hagen til josefin (men ble passet på av sambo ...) mens hun var på jobben. Og fikk glimt av alle klematisene hennes. Og en og annen rose. Og som på dette bildet, også en variegert forglemmegeisøster og salvie.
josefin hvis du leser dette: Hvis det plager deg at jeg sniker meg inn i hagen din mens du ikke er der så si ifra så skal jeg ringe på forhånd?
Det har eksplodert på parsellen nå i finværet. Jeg har en drøy kvadretmeter igjen å grave opp, men jeg har kommet langt likevel. Forresten så er det ikke bare ugress som vokser opp feil sted: jeg finner storkenebbplanter, akeleiefrøplanter og hjelmer (Acontium)-babier over hele hagen. Og det sier jeg selvfølgelig ikke nei til.
Kålene som jeg plantet i forrige uke har vokst seg til og blitt utrolige friske igjen etter snegleangrepet på dem. Kanskje, kanskje ... 
Mountainwalking in Spain
Lastet opp av bergensann.
Som tidligere nevnt var jeg en uke i Spania i mai, for å gifte bort mora mi. Jeg syns det var på tide, dama var blitt 62 ;)
De nygifte bor sør for Alicante, på østkysten av Spania, og siden jeg har vært og vandra rundt Alicante tidligere tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen og ta et par dager på gamle trakter i fjelletraktene Sierra Aitana. Som sagt så gjort.
Jeg brukte meg av offentlig kommunikasjon, det syns jeg er hyggeligere enn å leie bil. Men å leie bil er et godt alternativ hvis du vurderer dette sjøl.
I mitt tilfelle var det også mer praktisk fordi jeg vandra fra én landsby til en annen. Hadde jeg vandra og kommet tilbake til utgangspunktet ville jeg kanskje vurdert leiebil. Å reise rundt med offentlig transportmidler i Spania er en kurant sak, sjøl om du ikke snakker spansk. Si i luka eller til sjåføren navnet på stedet du skal til og du kan regne med å komme dit :)
I tillegg er det ekstremt billig. Lokalbussen til Alicante kosta 30 kroner, toget fra Alicante til Benidorm kosta meg 18 kroner (en liten feil der, men uansett ikke særlig mye dyrere). Buss fra Benidorm til Callosa var på noen og tyve, og derfra til startstedet mitt, Confrides, kosta det rundt 10 kroner.
En ulempe med busser etc. er ventinga i mellom. Jeg reiste tidlig om formiddagen, og kom ikke fram før ved 7-tida om kvelden. Heldigvis har jeg vært i Confrides tidligere og vet at det fins et hotell der (€ 30 for dobbeltrom). Men pausene mellom bussreisene kan brukes til å utforske byene man besøker :)
Dessverre var restauranten i Confrides under oppussing så jeg måtte gå til den lokale butikken og kjøpe brød og pålegg til middag. Og passet på å kjøpe frokost også. Jeg var ikke særlig imponert over frokosten på hotellet sist gang.
Jeg starta tidlig dagen etter, og nådde ikke midtveis før ved 13-tida. Det er seint på dagen når sola steiker. Jeg var nok litt ute av form, eller så kan jeg skylde på at jeg stoppa mange ganger på vei opp fjellet for å ta bilder. Sistgang jeg var her var i påsken for to år siden, og da var det langt nær så mye i blomst som nå, i midten av mai.
Sistgang jeg vandret var det mens mandeltrærne blomstret (slutten av mars), men det var selvfølgelig for sent nå. Jeg så også orkideer sist gang, og trodde det ville for sent, men kom over store bestander av marihånd (i hvert fall ligna det på marihånd - se bildet over). Flere typer revebjeller, både flerfargede, gule og rosa (se bildet); lavendelen sto i blomst og andre busker som sto i furutrærnes skygge. Hjertet mitt slo krøll på seg da jeg så stjernelilje (Ornithogalum) som vokste vilt, men enda mer hoppende glad ble jeg da oppdaget små bestander av villtulipan (Tulipa sylvestris). Fra sist gang husker jeg at det lå snøkladder høyt her oppe i mars, så kanskje klima er omtrent som i Tyrkia hvor det vokser mye løkplanter i fjellsidene?
Det vokste også en del forskjellige tranehals (Erodium) og storkenebb (Geranium), men ingen av dem hva jeg ville kalle hageverdige.
På vei ned igjen fra fjellet så jeg noen bestander av prydløk, Allium, men jeg vet ikke hvilken det var (se bildet).
Hvordan finne veier oppi fjellet? Det er nesten like sivilisert å gå i fjellet i Spania som i Nordmarka utenfor Oslo: Det er merka hele veien. Denne stien begynner i Confrides, og det er bare å følge skiltet med hvitt og gult flagg. Etter tre timer er man ganske høyt oppe og kan velge om man vil gå helt til toppen, Peña Alta, eller følge stien langs ryggen nedenfor. Siden jeg skulle tilbake samme vei som jeg hadde valgt for å komme fram til fjellet, valgte jeg det siste. Hadde jeg hatt hele dagen på meg ville det ikke vært noe i veien for å følge skiltinga helt opp. Men jeg fikk én dags vandring, og det var godt nok.
Etter tre timer går det bortover en times tid, så ned, cirka 1 time. For å komme ned til landsbyen Benifato jeg skulle ta drosje fra så bestemte jeg meg for å følge en sti jeg ikke hadde prøvd før. Den var godt merka den óg. Plutselig hører jeg dyr i krattet til venstre og jeg stopper veldig brått opp. Og i den grad jeg tenker så tenker jeg at de kan få lov til å løpe sin vei mens jeg står stille her. Etter at tre dyr var forsvunnet hoppende inn beveger jeg meg sakte videre på stien. Men da hører jeg en grov knurring og på tidspunktet stopper hjertet mitt litt opp. Jeg skjønte jo såpass at det ikke var løver, men det kunne være noe slemt likevel, tenkte jeg. Og rygget med hjertet i halsen mens knurringa fortsatte etter meg. Det er sjeldent jeg er redd, men nå var jeg lettere fortvila over situasjonen.
Jeg klarte å karre meg tilbake til veien ned fra fjellet, og fant veien til landsbyen min. Vel nede fikk jeg restauranten i Benifato til å bestille drosje som tok meg tilbake til Benidorm. Det kosta i underkant av 300 kroner.
Hvis du vil lese om andre turer i dette området anbefales denne lenka, og den boka som nevnes i teksten. Og dette er lenke til en annen tur som går over flere dager i samme område.
Parsellen juni 07
Lastet opp av bergensann.
Noen flere bilder av blomster fra parsellen disse vakre sommerdagene, flaggiris, rose og småhjerte. Bare sistnevnte er på min parsell ...
Jeg har fått nytt kamera (forklaringen er fast jobb ;p), og jeg eksperimenterer. Det jeg har kjøpt er enda en Nikon. Egentlig hadde jeg bestemt meg for noe annet denne gangen, hva som helst bare ikke Nikon. Jeg har brukt Nikon i snart 30 år (whow!) og tenkte det var på tide med noe nytt etter sek-syv forskjellige kamera. Det siste, Nikon 5900, var jeg ikke vært helt fornøyd med fargegjengivelsen på, og så likte jeg veldig godt Pentax sitt digitalkamera.
Men så kom jeg i butikken og kjente igjen alle knappene og så at de hadde gjort noen justeringer, og så var det en pris jeg likte, og så røyk alle forsettene: Jeg kjøpte enda en Coolpix (mitt 4.!), en P5000. Den får ikke sånn overveldende god kritikk, men jeg er ofte skeptisk til sånne anmeldelser, det er veldig ofte snakk om hva som passer meg og hva som passer deg.
Og så er det liksom meg og Nikon ;)
Blant de tingen det var mulig å gjøre nå var manuelle og halvautomatiske innstillinger som jeg ikke hadde mulighet til på de forrige. Det betyr at jeg kan innstille dypdeskarpheten sjøl. Hvis du ser på bildene så ser du at det bare er blomsten, det jeg har fokusert på som er skarpt, resten er uskarpt. Da får jeg til en veldig fin effekt, nesten som om blomsten svever. Jeg har sett Linda Lunda bruke det mye, og jeg liker bildene hennes veldig godt.
Fargegjengivelesen er bedre, men ikke perfekt. Jeg får bli flinkere med å måle hvitbalansen. Jeg er fortsatt bare en amatør, heldigvis :)
Ikke lett å få noe inntrykk fra dette bildet, men trust me, det er frodig og grønt på parsellen min nå. Frodigst er det naturlig nok på gamle-parsellen, der plantene har hatt et par år å etablere seg. Det er så tett at enkelte planter faktisk forsvinner. I dag kom jeg - tilfeldigvis - over en malurt som lå godt gjemt under en storkenebb som hadde blitt voksen. 
På nye parsellen gjenstår det nå bare å rydde en drøy m2 av ugresset som har satt rot. Det er et godt tidspunkt å ta det nå i juni, også før regnet kommer. Nå er røttene sårbare fordi planta bruker så mye krefter på blomstringa, og den tørre jorda gjør det lett å dra opp for eksempel skvallerkålen. 
Jeg fikk bilde av en trepeon av Helen Fredholm i går. Dette er den første blomsten på de trepeonene jeg sådde for fem-seks år siden, og som endelig er kommet i blomst. Og sånn ser barnet ut. Et vakkert barn :)
Jeg fikk noen andre barn i posten i dag, fra Karin i Göteborg. Det var en byttehandel med noen storkenebb jeg sendte henne i forrige uke. Blir det fint vær i morgen tar jeg enda en tur på parsellen, og planter dem.
Da skal jeg prøve å så flere sukkererter og bønner også. Av det jeg sådde for noen uker siden er det bare tre sukkertert-planter som er kommet opp.
Det er godt å være ute i det fine været vi har for tida, men jammen blir man sliten av det også.
Bare etter noen få dager er det vokst seg til så mye at jeg ikke klarer å følge med lenger, langt mindre omtale alt. Og det er kanskje like greit? Jeg får i hvert fall nevne det jeg husker fra i dag.
I dag fikk jeg endelig satt ned spinaten, grønnkålen, blomkålen, rødbetene og brokkolien som jeg sådde i våres. Jeg håper det skal bli mulig å få ha det i fred for sneglene, men det ser ikke lovende ut.
Det er særlig storkenebbene som blomstrer nå, men det er like før alle frøstjernene (Thalictrum) av forskjellige slag slår ut, og valmuene og irisene.
Bildet viser sprekkferdig Iris graminea, plommeiris på norsk. Jeg fikk det som små spireplanter av Magnus på Askøy for to år siden, dette er tredje sesongen. Og det er første året de skal blomstre. Kanskje så mange som hele to stykker ... Men jeg gleder meg til duften av plommer siden jeg ikke har plommer på parsellen.
Jeg er ikke sikker på om det er knopper på de hvite og blå-med-hvite-kanter-irisene jeg kjøpte fra Nederland i fjor, men germanirisene mine skal for første gang blomstre i år. De har jeg også hatt et par sesonger uten blomstring. Jeg mangler nok sol på gamle-parsellen.
