Seinsommer på parsellen

Georginene mine ble satt i våt jord i mars-april, altså lenge før det sluttet å være fare for frost. Jeg tenkte som så: Så lenge det ikke blir tele i jorda - og det blir det jo ikke i mars-april, gjør det? - så er det ingen fare. Og at det blomstrer nå i august viser jo nettopp det, det gikk fint an.
Men det jeg opplevde var at georginene kom mye seinere i gang, faktisk. Om det var snegler som spiste på skuddene eller om det trøghet fordi det var kaldt og vått i jorda, vet jeg ikke.

Rettelse: Thalictrum delavayi var det ...

På parsellen blomstrer denne sene frøstjernen (Thalictrum delavayi) nå. Jeg kjøpte den fra Nederland i fjor, under navnet 'Elin'. Den skal bli veldig høy. Og høy er den. Jeg har ikke vært på parsellen på noen dager, og regnet hadde fått den til å vokse og i tillegg slått bena under den, hun var falt langt ...
Men det er en ulempe med å være så høy: Hvis jeg ønsker å beundre henne må jeg ha med meg stol.
I hvert fall hvis jeg binder henne opp.


Akeleiefrøstjerne
Lastet opp av bergensann.
Vi plukka moden solbær i dag. 10 liter. Det var omtrent 8 for mange. Fryseren er full av dem og 10 liter rips i tillegg. Men jeg vil nok ikke se så negativt på det i mars. Når det kommer gjester så kan jeg bare ta opp et beger eller fem :)

Farger!

Fra terrassen. Og tomater!

Etter å ha vært student i tre år oppdager også jeg hvordan hverdagen er skrudd sammen med tidspresset. Eller for å si det på en annen måte, døgnet har bare 24 timer, og det å få tid til parsellen er ett av de tingene som jeg ikke har like god tid til lenger.
Eller akkurat nå :)


Til gjengjeld er det lettere å gå opp på terrassen og vanne tomatene og pelargoniene og engletompetene.
Engletromptene er blitt store etter at jeg er blitt flinkere til å vanne dem med gjødselvann. Det er faktisk et større problem at det har vært så fint vær her i Bergne den siste måneden at det er blitt litt tørt for dem. De er fulle av insekter av forskjellige slag.

Et luksusproblem, tomatene vokser og frodes, og som syntes så er det kommet kart på dem allerede. Jeg gleder meg :)

Hagebesøk hos josefin i juni

Rose

Eller besøk? Jeg sneik meg inn i hagen til josefin (men ble passet på av sambo ...) mens hun var på jobben. Og fikk glimt av alle klematisene hennes. Og en og annen rose. Og som på dette bildet, også en variegert forglemmegeisøster og salvie.
josefin hvis du leser dette: Hvis det plager deg at jeg sniker meg inn i hagen din mens du ikke er der så si ifra så skal jeg ringe på forhånd?

Sommeren er på topp

Det har eksplodert på parsellen nå i finværet. Jeg har en drøy kvadretmeter igjen å grave opp, men jeg har kommet langt likevel. Forresten så er det ikke bare ugress som vokser opp feil sted: jeg finner storkenebbplanter, akeleiefrøplanter og hjelmer (Acontium)-babier over hele hagen. Og det sier jeg selvfølgelig ikke nei til.

Kålene som jeg plantet i forrige uke har vokst seg til og blitt utrolige friske igjen etter snegleangrepet på dem. Kanskje, kanskje ...

Fjellvandring på lavt nivå

Mountainwalking in Spain
Lastet opp av bergensann.

Som tidligere nevnt var jeg en uke i Spania i mai, for å gifte bort mora mi. Jeg syns det var på tide, dama var blitt 62 ;)

De nygifte bor sør for Alicante, på østkysten av Spania, og siden jeg har vært og vandra rundt Alicante tidligere tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen og ta et par dager på gamle trakter i fjelletraktene Sierra Aitana. Som sagt så gjort.

Jeg brukte meg av offentlig kommunikasjon, det syns jeg er hyggeligere enn å leie bil. Men å leie bil er et godt alternativ hvis du vurderer dette sjøl.
I mitt tilfelle var det også mer praktisk fordi jeg vandra fra én landsby til en annen. Hadde jeg vandra og kommet tilbake til utgangspunktet ville jeg kanskje vurdert leiebil. Å reise rundt med offentlig transportmidler i Spania er en kurant sak, sjøl om du ikke snakker spansk. Si i luka eller til sjåføren navnet på stedet du skal til og du kan regne med å komme dit :)
I tillegg er det ekstremt billig. Lokalbussen til Alicante kosta 30 kroner, toget fra Alicante til Benidorm kosta meg 18 kroner (en liten feil der, men uansett ikke særlig mye dyrere). Buss fra Benidorm til Callosa var på noen og tyve, og derfra til startstedet mitt, Confrides, kosta det rundt 10 kroner.
En ulempe med busser etc. er ventinga i mellom. Jeg reiste tidlig om formiddagen, og kom ikke fram før ved 7-tida om kvelden. Heldigvis har jeg vært i Confrides tidligere og vet at det fins et hotell der (€ 30 for dobbeltrom). Men pausene mellom bussreisene kan brukes til å utforske byene man besøker :)
Dessverre var restauranten i Confrides under oppussing så jeg måtte gå til den lokale butikken og kjøpe brød og pålegg til middag. Og passet på å kjøpe frokost også. Jeg var ikke særlig imponert over frokosten på hotellet sist gang.

Jeg starta tidlig dagen etter, og nådde ikke midtveis før ved 13-tida. Det er seint på dagen når sola steiker. Jeg var nok litt ute av form, eller så kan jeg skylde på at jeg stoppa mange ganger på vei opp fjellet for å ta bilder. Sistgang jeg var her var i påsken for to år siden, og da var det langt nær så mye i blomst som nå, i midten av mai.

Sistgang jeg vandret var det mens mandeltrærne blomstret (slutten av mars), men det var selvfølgelig for sent nå. Jeg så også orkideer sist gang, og trodde det ville for sent, men kom over store bestander av marihånd (i hvert fall ligna det på marihånd - se bildet over). Flere typer revebjeller, både flerfargede, gule og rosa (se bildet); lavendelen sto i blomst og andre busker som sto i furutrærnes skygge. Hjertet mitt slo krøll på seg da jeg så stjernelilje (Ornithogalum) som vokste vilt, men enda mer hoppende glad ble jeg da oppdaget små bestander av villtulipan (Tulipa sylvestris). Fra sist gang husker jeg at det lå snøkladder høyt her oppe i mars, så kanskje klima er omtrent som i Tyrkia hvor det vokser mye løkplanter i fjellsidene?
Det vokste også en del forskjellige tranehals (Erodium) og storkenebb (Geranium), men ingen av dem hva jeg ville kalle hageverdige.
På vei ned igjen fra fjellet så jeg noen bestander av prydløk, Allium, men jeg vet ikke hvilken det var (se bildet).

Hvordan finne veier oppi fjellet? Det er nesten like sivilisert å gå i fjellet i Spania som i Nordmarka utenfor Oslo: Det er merka hele veien. Denne stien begynner i Confrides, og det er bare å følge skiltet med hvitt og gult flagg. Etter tre timer er man ganske høyt oppe og kan velge om man vil gå helt til toppen, Peña Alta, eller følge stien langs ryggen nedenfor. Siden jeg skulle tilbake samme vei som jeg hadde valgt for å komme fram til fjellet, valgte jeg det siste. Hadde jeg hatt hele dagen på meg ville det ikke vært noe i veien for å følge skiltinga helt opp. Men jeg fikk én dags vandring, og det var godt nok.


Etter tre timer går det bortover en times tid, så ned, cirka 1 time. For å komme ned til landsbyen Benifato jeg skulle ta drosje fra så bestemte jeg meg for å følge en sti jeg ikke hadde prøvd før. Den var godt merka den óg. Plutselig hører jeg dyr i krattet til venstre og jeg stopper veldig brått opp. Og i den grad jeg tenker så tenker jeg at de kan få lov til å løpe sin vei mens jeg står stille her. Etter at tre dyr var forsvunnet hoppende inn beveger jeg meg sakte videre på stien. Men da hører jeg en grov knurring og på tidspunktet stopper hjertet mitt litt opp. Jeg skjønte jo såpass at det ikke var løver, men det kunne være noe slemt likevel, tenkte jeg. Og rygget med hjertet i halsen mens knurringa fortsatte etter meg. Det er sjeldent jeg er redd, men nå var jeg lettere fortvila over situasjonen.

Jeg klarte å karre meg tilbake til veien ned fra fjellet, og fant veien til landsbyen min. Vel nede fikk jeg restauranten i Benifato til å bestille drosje som tok meg tilbake til Benidorm. Det kosta i underkant av 300 kroner.

Hvis du vil lese om andre turer i dette området anbefales denne lenka, og den boka som nevnes i teksten. Og dette er lenke til en annen tur som går over flere dager i samme område.

Flere bilder

Parsellen juni 07
Lastet opp av bergensann.

Noen flere bilder av blomster fra parsellen disse vakre sommerdagene, flaggiris, rose og småhjerte. Bare sistnevnte er på min parsell ...

Nytt kamera

Jeg har fått nytt kamera (forklaringen er fast jobb ;p), og jeg eksperimenterer. Det jeg har kjøpt er enda en Nikon. Egentlig hadde jeg bestemt meg for noe annet denne gangen, hva som helst bare ikke Nikon. Jeg har brukt Nikon i snart 30 år (whow!) og tenkte det var på tide med noe nytt etter sek-syv forskjellige kamera. Det siste, Nikon 5900, var jeg ikke vært helt fornøyd med fargegjengivelsen på, og så likte jeg veldig godt Pentax sitt digitalkamera.

Men så kom jeg i butikken og kjente igjen alle knappene og så at de hadde gjort noen justeringer, og så var det en pris jeg likte, og så røyk alle forsettene: Jeg kjøpte enda en Coolpix (mitt 4.!), en P5000. Den får ikke sånn overveldende god kritikk, men jeg er ofte skeptisk til sånne anmeldelser, det er veldig ofte snakk om hva som passer meg og hva som passer deg.
Og så er det liksom meg og Nikon ;)

Blant de tingen det var mulig å gjøre nå var manuelle og halvautomatiske innstillinger som jeg ikke hadde mulighet til på de forrige. Det betyr at jeg kan innstille dypdeskarpheten sjøl. Hvis du ser på bildene så ser du at det bare er blomsten, det jeg har fokusert på som er skarpt, resten er uskarpt. Da får jeg til en veldig fin effekt, nesten som om blomsten svever. Jeg har sett Linda Lunda bruke det mye, og jeg liker bildene hennes veldig godt.

Fargegjengivelesen er bedre, men ikke perfekt. Jeg får bli flinkere med å måle hvitbalansen. Jeg er fortsatt bare en amatør, heldigvis :)

Enda en meter ugress rydda

Ikke lett å få noe inntrykk fra dette bildet, men trust me, det er frodig og grønt på parsellen min nå. Frodigst er det naturlig nok på gamle-parsellen, der plantene har hatt et par år å etablere seg. Det er så tett at enkelte planter faktisk forsvinner. I dag kom jeg - tilfeldigvis - over en malurt som lå godt gjemt under en storkenebb som hadde blitt voksen.


På nye parsellen gjenstår det nå bare å rydde en drøy m2 av ugresset som har satt rot. Det er et godt tidspunkt å ta det nå i juni, også før regnet kommer. Nå er røttene sårbare fordi planta bruker så mye krefter på blomstringa, og den tørre jorda gjør det lett å dra opp for eksempel skvallerkålen.

Jeg fikk bilde av en trepeon av Helen Fredholm i går. Dette er den første blomsten på de trepeonene jeg sådde for fem-seks år siden, og som endelig er kommet i blomst. Og sånn ser barnet ut. Et vakkert barn :)

Jeg fikk noen andre barn i posten i dag, fra Karin i Göteborg. Det var en byttehandel med noen storkenebb jeg sendte henne i forrige uke. Blir det fint vær i morgen tar jeg enda en tur på parsellen, og planter dem.
Da skal jeg prøve å så flere sukkererter og bønner også. Av det jeg sådde for noen uker siden er det bare tre sukkertert-planter som er kommet opp.

Det er godt å være ute i det fine været vi har for tida, men jammen blir man sliten av det også.

Så fort, så fort

Bare etter noen få dager er det vokst seg til så mye at jeg ikke klarer å følge med lenger, langt mindre omtale alt. Og det er kanskje like greit? Jeg får i hvert fall nevne det jeg husker fra i dag.
I dag fikk jeg endelig satt ned spinaten, grønnkålen, blomkålen, rødbetene og brokkolien som jeg sådde i våres. Jeg håper det skal bli mulig å få ha det i fred for sneglene, men det ser ikke lovende ut.

Det er særlig storkenebbene som blomstrer nå, men det er like før alle frøstjernene (Thalictrum) av forskjellige slag slår ut, og valmuene og irisene.

Bildet viser sprekkferdig Iris graminea, plommeiris på norsk. Jeg fikk det som små spireplanter av Magnus på Askøy for to år siden, dette er tredje sesongen. Og det er første året de skal blomstre. Kanskje så mange som hele to stykker ... Men jeg gleder meg til duften av plommer siden jeg ikke har plommer på parsellen.

Jeg er ikke sikker på om det er knopper på de hvite og blå-med-hvite-kanter-irisene jeg kjøpte fra Nederland i fjor, men germanirisene mine skal for første gang blomstre i år. De har jeg også hatt et par sesonger uten blomstring. Jeg mangler nok sol på gamle-parsellen.

Rododendron i Bergen

Rododendron i Bergen
Lastet opp av bergensann.

Det er blomstring for alle pengene over hele Bergen nå under Festspillene.

Så frodig. Så oppspist.

Jeg går bare rundt og nyter alt som vokser og trives på parsellen nå. Det er ikke mye som er i blomst, men det er mange vakre bladformer: Hosta og storkenebb i forskjellige farger for eksempel, er en flott kombinasjon. Det gjenstår mye jeg ikke har fått gravd opp ennå, jeg har litt dårlig samvittighet når jeg stikker innom parsellen bare for å titte til den.

Og noe annet som vokser og trives er sneglene. Jeg beholdt ridderspore-spirene hjemme i bakgården for at sneglene ikke skulle spise dem opp. Og satte dem opp på parsellen noen cm høye. Og nå er de oppspist ... Salatspirene er også spist opp, men ikke reddikene eller de forskjellige kålene.

Ukjent lungeurt kan være 'E.B. Anderson'

Jeg er akkurat som Håkon Vangsnes på Nautesund plantesalg: Det fins en knapp i huet mitt som ser ukjente planter på to mils avstand. Spiller ingen rolle om de ikke er hageverdige (nå snakker jeg om meg sjøl) eller har skvanker som burde utryddes umiddelbart, planter jeg ikke har navn på er per definisjon siklemat. Og i enda sterkere grad plantegrupper jeg i tillegg har en liten interesse for. Lungeurter (Pulmonaria) for eksempel.

Denne lungeurten fant jeg på Nautesund plantesalg. Jeg er ikke sikker på at Vangsnes hadde et navn på den, eller om han ikke hadde tid til å gi meg det der og da. Men jeg har titta litt på nettet og det ser ut til å være en Pulmonaria longifolia 'E.B. Anderson''. Det passer med de blå blomstene, de lange, smale og prikkete bladene. Jeg er ikke sikker, men inntil videre kan det få være det :)

Endelig blomstrer tulipanen min

Endelig blomstrer tulipanen min, Tulipa sylvestris. Jeg fikk noen løker av Magnus for to somre sider, og selv om de ikke har forøkt seg så mye som de gjør hos ham ute på Askøy, så er jeg den heldige eier av fem stykker :D

Engtulipan (også kalt villtulipan) vokser vilt enkelte steder på Sørlandet der de kom som ballastplante.

Årets første sopp ... men ikke på parsellen

Jeg er ikke bare en hagedame, jeg er også en soppdame. Og i dag dukket årets første sopp opp, en spissmorkel. Det vil si første spiselige sopp, det er bare de som kan spises jeg er interessert i.

Jeg fant soppen på vei til parsellen. På vei dit må jeg passere gamle hansabryggeriet, og der vokste dem i barken utenfor RIMI-butikken. Hadde eierne visst de kunne få 900 kroner kiloet så hadde de kanskje satt opp gjerde ;)

Ellers har jeg fått gravd litt opp, litt ugress i dag. Jeg kjenner det veldig godt i ryggen. Og jeg har fått planta det meste av det jeg kjøpte på Nautesund i går. I tillegg til det jeg hadde med hjemmefra av frøsådd: blå riddersporer, forskjellige Allium, Erigeron, rødbeter, m.m.

Nautesund planteskole

Det fins mange planteutsalg i Norge, men det spørs om ikke Nautesund plantesalg ligger vakrest til? I hvert fall på en så vakker dag som i dag.
Nautesund plantesalg eies av planteentusiasten Håkon Vangsnes som blant annet har tatt patent på den varigerte petuniaen 'Pink Ice'.

Han har også en type gress på prøve i England. Hvis de finner den original nok og dyrkingsverdig, så vil den komme i salg under navnet 'Arctic Light'.

Ved siden av stauder med interessant bladverk og nye planter som ha ønsker å prøve ut, så har Håkon Vangsnes også endel spennende storkenebb. Denne gangen kom jeg hjem med 'Jolly Bee' og en for Vangsnes ukjent storkenebb som jeg skulle få æren av å prøve å finne navnet på. Siden jeg ikke klarte å finne navnet på den han gav meg for 2 år siden og som fortsatt går under navnet "Nautesund" syns jeg det er en stor ære ;)
Nautesund plantesalg ligger ca. 1 time nord for Bergen. Via Nord-Hordalandsbrua til Mongstad og ferje over (et lite øyeblikk i Sogn- og Fjordane faktisk), og så til høyre og Nautesund.

Bildet viser Marit som febrilt prøver å prute på prisen på plantene til Håkon :) (Not!)


Andre planter jeg kom hjem i dag var:

• Astrantia 'Roma'
• Lythrum (kattehale) med særlig lyserosa blomster
• Lerkespore (Corydalis elata)
  
• Halveis/gulveis (Anemone ranunculoides)
• Fyllt hvitveis (Anemone nemorosa 'Vestal')
• Lungeurt med blå blomster og spisse, små, prikkete blader
• Artemisia 'Powis Castle'

Og så byttet vi som var med på turen planter til slutt. Det vil si, Marit og Heidi hadde planter med seg som vi andre grabba entusiastisk. Jeg klarte å sloss og knikse ute en storkenebb fra Heidis hender. Og så fikk jeg et par malurter og en duftverbena fra Heidis pose.

Nesletid

Årets første nesle-skvallekål-oregano-laksepai er stekt og fortært. Nja, ikke alt. Egentlig bare et stykke. Ett stykke :)
Den var så god som bare årets første nesle-skvallekål-oregano-laksepai kan bli.

Bildet viser en tulipan på en naboparsell. Jeg syns den er vakker. Selv om den rekker tunge.

Tulipantid og sneglejakttid

Fortsatt vakkert vær over Bergen, jeg har fått vært et par timer på parsellen i dag. Og her i bakgården, med ompotting og prikling av grønnkål og brokkoli - som skal få litt høyde på seg før jeg setter dem ut på matfatet til sneglene.
Plantene jeg fikk av Marianne i Danmark har kommet seg fint. I dag måtte både pellisene og engletrompetene plantes om i større potter.
Og det gjorde jeg med cherrytomatene også. Jeg har prøvd tomater på parsellen før uten å lykkes så nå har jeg dem her på takterrassen i stedet. Da kan jeg sette dem under tak hvis det blir for mye regn, og jeg kan vanne dem og gi dem gjødsel daglig hvis det er behov for det. Akkurat tomater har jeg funnet ut er mest praktisk å ha i nærheten.

Det er bilde av Tulipa sylvestris, fra parsellen min. Jeg håpet den skulle åpne seg og og begynne å blomstre mens jeg var der i dag. Men det gjorde den ikke :( Så kanskje jeg må ta en tur igjen i morgen?

Jeg har fått gravd litt ugress i dag, vannet reddikene og salaten (hvorfor spiser ikke sneglene på dem, tro?), og sett storkenebbene som er i ferd med å begynne å blomstre. Og så husket jeg å ta med saks i dag - til sneglejakta.

Siden rabarbraen var blitt så stor klippet jeg ned 10-12 stilker og hadde med meg hjem i dag. Det ble faktisk nok rabarbragrøt både til meg og svigerfar i 1. etasje.

Presentasjon: Skogholtet

... eller woodland som det heter på internasjonalt, er hos meg bare et par m2 stort. Og når sant skal sies er det bare ett tre der, og det gjør vel ingen skog?
Men teknisk holder det likevel; det er et tre og under treet vokser vårplanter som visner ned når løvet på treet spretter. Plantene som står der er tidligblomstrende, og blir overtatt av noen lite interessante bronsjeblader ute i mai en gang.

Så det jeg har er forskjellige hvitveis (Anemone nemorosa), forskjellige lungeurter (Pulmonaria), både hvit og rød rutelilje (Fritillaria melagris), martagonliljer (Lilium martagon) og hundtann (Erythronium). I forkant av bedet har jeg sibiris og forskjellige lavtvoksende storkenebb.

Har man liten plass kan man velge bort. Eller inkludere på små flater :)

En vakker vårkveld

Nei da, jeg har ikke jobbet i hagen i dag, jeg har selvfølgelig gått i tog :) Men jeg har noen bilder fra i går kveld, fra parsellen.


Men andre jobbet i hagen i dag (det plager ikke meg at folk jobber i hagen på 1. mai bare for å ha sagt det!) var paret som eier denne hagen på Nordnes. Jeg går stadig vekk forbi hagen og det er alltid noe å se på, det er blomstring fra tidlig vår til seine høsten. Da vi gikk forbi i dag var eierene ute og gravde, og jeg fikk anledning til å fortelle dem at jeg virkelig satte pris på hagen deres.
Og så fortalte jeg i en bisetning at noen hadde lagt ut bilde av hagen deres på nettet. Da kunne de fortelle meg at de hadde hatt en gutt fra Brasil boende hos dem som hadde oppdaget bildet og kommentarene på nettet. Han hadde vært så stolt, fortalte de, over å finne hagen deres, der han hadde bodd i Bergen, på nettet!
Jeg fortalte at jeg særlig satte pris på deres storkenebb (Geranium), og damen i hagen fortalte at det var hennes yndlingsplante også.

Så liten er verden blitt :D

Trepeoner skifter bladfarge

Bildet viser at de trepeonene (Paeonia suffriticosa) som jeg har sådd skifter farge fra rødt til grønt etter hvert som våren blir varmere. Jeg tror i hvert fall at det er det det skyldes?

--- Redigert ----

Og her kom svaret ...

Penger er ikke alt ...

... men jeg kjenner jeg har lurt meg sjøl i dag. Ingen andre. Jeg har lurt meg. Antageligvis fordi jeg var sliten fordi jeg kom rett fra jobben, som jag hadde stått opp klokka veldig tidlig for å nå.

På jobben i dag blei det snakk om en hagemesse. Og den skulle være nå i helga. Og det var gratis inngang.
- Whow!
Det er så mye snakk om hagemesser i oslodistriktet at man glemmer det foregår andre steder, og denne gangen var det Bergen. Her i Bergen.

Så jeg stakk innom, ikke helt sikker på hva jeg kunne regne med å se og oppleve. Men der sto Eides stauder og der sto Magnus og der sto det et hav av stauder. Staudene jeg så på kosta 90 kroner per potte, og jeg hadde plukka ut fire før jeg oppdaget at de ikke tok kort. Så i stedet måtte jeg velge meg ut akkurat de jeg ville ha, og valgte var en storkenebb G. pratense 'Blue Blood' og staudeklematisen 'Cote d'Azur'.
Hadde jeg tenkt meg om ville jeg aldri kjøpt dem. 90 kroner for en potte med en staude er rett og slett ikke meg i det hele tatt. Ikke bare er jeg for gjerrig til sånt, men jeg mener det er uvettig bruk av penger. Men som sagt, unnskyldningen må være at jeg var sliten.

Men uansett min opplevelse i dag, husk å se etter en hagemesse i nærheten av deg :) Det var forøvrig veldig positivt at messa her i Bergen var gratis, all ære til arrangørene for det.

Påskeliljebonansa

Noen kaller dette et påskeliljeår. Det er veldig mange påskeliljer akkurat i år, sier de. Jeg har en annen teori. Jeg tror at fordi denne våren har vært så mild har vi vært ekstra mye i år, og faktisk fått med oss blomstringa. I motsetning til år som er kalde og man bare graver nesa ned i jakka, og ikke ser noe som helst.

Men jeg har tatt feil før jeg ;)

Påskeliljene er ikke fra min parsell, men fra alle andres; sjøl har jeg bare to og mine er for lengst tatt med hjem.
Men for en variasjon! Og da har jeg ikke fått med meg høydeforskjellene. En god plante å ha i hagen :)

Sukkertøy og oppholdsvær

Etter regnet vi har hatt de siste dagene var det igjen mulig å bevege seg ute uten regntøy fra øverst til nederst.

På den andre siden har regnet kombinert med varmen virkelig satt fart på våren. Jeg var en tur innom parsellen etter jobben i dag og tok noen bilder. Da jeg åpna billedredigeringsprogrammet mitt kastet disse sukkertøysfargene seg over meg ... det er gult og rødt og oransje og sjokkrosa for alle pengene for tida.



Når jeg vandrer rundt og titter angrer jeg - som vanlig - på at jeg ikke plantet tulipaner.

Jeg har en del løkplanter på parsellen min, men bare en eneste tulipan, og den - eller de, det er en gruppe på fem-åtte stykker, har ikke begynt å blomstre ennå. Og når man ser tulipanene som til venstre er det lett å tenke:
- Det var en tabbe ikke å plante sukkertøy!

I stedet for lerkespore ...

Noen ønsker seg et vårteppe av hundetann (Erythronium) i hagen sin. Andre ønsker seg et teppe av treblad (Trillium). Jeg derimot ønsker meg et pastellteppe av lerkesporer (Corydalis). Og har ikke én i hagen så det vil nok ta litt tid, ja :D

Men det jeg har begynt på er forskjellige typer lungeurt (Pulmonaria). Og oppdager at jeg er veldig fornøyd med dem.


Det er enkle planter, de blir store grupper i løpet av et par sesonger, de er varierte, de trives her i Bergen med alt regnet, og nesten best av alt, sneglene er ikke opptatt av dem i det hele tatt.

Det må forresten nevnes at for en drøy måned siden var det et teppe av snøklokker jeg ønsket meg ;)

Spiretid

Det spirer og gror, det er liksom tida for det ;)

Bildet viser spirende apeskrekk (Araucaria araucana); bildet er tatt hos Magnus. Det som ser ut som stamme er faktisk frøet som spiren kommer ut av. Sjøl har jeg sådd to frø, ingen av dem spirer ennå.
Men det som spirer i min hage er blant annet mange grønnsaksfrø: spinaten, rødbetene, grønnkålen, hodekålen, brokkolien. Og tomatene er allerede priklet om, og er blitt til 8 kraftige planter.

To andre potter det kommer grønt i for tida er, Erigeron, sådd 20.3. spirer nå, og Erodium pelargoniiflorum, også sådd 20.3.

Og - i dag kom boka til Helen Fredholm. Jeg forsvinner noen timer, jeg, og kommer tilbake med noen synspunkter i morgen :)

Stemningsrapport ...

Frost nå i slutten av april. Det hadde visstnok også vært snø, men det forsov jeg meg til å se ;)

Hvitveisen på første bilde er en monstera, som jeg fikk av Aud for et par sesonger siden. Det var tre-fire blomster i år, vi får se om den forøker seg noe særlig til neste år. Jeg er ikke helt sikker på om den trives under syrina, jeg?
Den rødblada på bilde 2 er en frøformert trepeon. Jeg sådde frøene 2005, de spirte 2006, og de fem plantene som kom opp sto ute denne vinteren - med andre ord har den aldri stått inne.

Så har jeg sådd salat og reddiker. Ute blant mordersneglene. Tror jeg det går bra? Nei. Er jeg likevel optimist? Ja.

Martagonliljene er på vei opp, flere og større en noensinne. Og som syntes i bildet i midten så er også gladiolene på vei opp. Jeg krysser fingrene for at de tåler litt frost.

Da jeg vandret litt rundt, titta og hilste på nye planter oppdaget jeg en liten spire på det jeg trodde var en død julerose. Et bittelite skudd, men absolutt liv.

På fredag var jeg en tur innom Magnus på Askøy, og jeg dro selvfølgelig ikke derfra tomhendt ;) Hjem til Bergen fikk jeg med meg en vanlig forglemmegeisøster (Brunnera), noen engletrompeter, noen store navnløse karser (josefin, Magnus forteller du også har fått frø av denne - vet du hva det er?), og en svært rød småhjerte (Dicentra eximia). Magnus forteller den sprer seg villig.

Ved siden av det jeg har sådd ute så har jeg sådd en del grønnsaker inne. Tanken er at de skal få litt høyde før de settes ut i jungelen (som nevnt, sngelenes slagmark). Blant annet har jeg sådd brokkoli. Bildet viser at jeg nok har sådd litt mange frø i samme potte.

--- Redigert ---
Jeg fant navnetpå kjempekarsen, det var en Cardamine pentaphyllos .

Stiklinger av klematis

For et par dager siden var jeg på tur i nærmiljøet og kom tilfeldigvis forbi Meyermarken, en park ikke langt unna. På oversiden av denne parken har de et gjerde som overstrømmes av forskjellige klematis, jeg har i hvert fall talt tre tidligere.

Jeg har også tidligere prøvd å ta stiklinger herfra, pluss at jeg stjeler frø som en ravn. Uten at det noensinne har slått til og blitt noe utav det. Eller stjele? Jeg vet ikke jeg, For det første bidrar jeg til at buskene busker seg, og for det andre er jeg med på å fordele artsmangfoldet utover flere hender i tilfelle noe skulle skje med disse på Meyermarken.
Man vet jo aldri?

Men jeg vet jo at stiklinger av klematis skal settes om våre, så da jeg gikk forbi knakk jeg av noen håndlange ny-skudd.

Oppskrift på stiklinger av klematis

Jeg rev av skuddene, men tok vekk de nederste bladene før jeg satte alle de fem skuddene langs pottekanten. Jeg valgte såjord med vermikulitt, og en leirpotte. Når jeg tenker meg om så skulle jeg helst tatt en plastpotte, den holder bedre på fuktigheten. Med leirpotte må jeg passe litt ekstra godt på så den ikke tørker for mye.

Helen Fredholms Hagevandring

Helen Fredholm, som jeg har nevnt her tidligere, kommer nå med egen hagebok, Hagevandring i en frodig norsk hage. Helen Fredholm er for mange kjent gjennom nettstedet sitt, og klematisprosjektet (der hun prøver ut forskjellige klematis på det røffe Toten), og som skribent i hageblader. En del har også besøkt hagen hennes gjennom prosjektet Åpne hager.

Sjøl forbinder henne først og fremst med hagekunst. Henne fotografier fra egen hage er helt usedvanlige i norsk sammenheng, hvordan hun klarer å kombinere det praktiske, hvordan planter henger sammen med hverandre, og fargegjengivelser. Alt samlet under et estetisk uttrykk som de fleste av oss som driver med hage bare ønsker at var vårt:
- Sånn vil jeg også ha det!
tenker jeg sjøl, og tror jeg mange med meg.

Jeg gleder meg som en liten unge til boka hennes :) Den er rett rundt hjørnet nå.

(Bildet er hentet fra Damms hjemmesider om boka.)

Hva sneglen IKKE spiser

Det er gjort mange forsøk på å finne det ultimate sneglemidlet. Og lykke til videre, sier jeg.

Men sjøl holder jeg meg til den aller sikreste metoden som jeg har innsett fungerer best for meg: Å plante sånt som sneglene ikke spiser.
Og kanskje det er sånn at en del andre mennesker også har skjønt at det er det mest miljøvennlige, at det er mest arbeidssparende og minst ekkelt? I hvert fall fins det etter hvert sånne plantelister på nettet som nettopp prøver å gi en oversikt over planter som ikke står på sneglenes meny.

Her er noen, hentet fra det danske planteforumet Lysthaven.dk. Lenke til hele denne tråden finner du her (men - det krever at du registrerer deg som bruker først):

clipped from www.lysthaven.dk Skrevet: Ons apr 04, 2007 23:26 Emne: - Aquilegia - Akeleje - Paeonia - Bonderose - Montbretia - Vejrhane - Liatris - Lampepudser - Papaver - Staude valmue - Physalis - Japanske lygter - Helleborus - Julerose - Roser - Alle sorter? _________________ Grøn hilsen fra Helle

Rotthaugen skoles egen magnolia

Et vårtegns så godt som noe på årets første sommerdag (vel, som teknisk sett var 14. april i følge primmstaven).
Uansett - nå blomstrer den hvite magnoliaen ved Rotthaugen skole, Bergen. I fjor var jeg bortreist og fikk ikke sett det, men i år er den behørig registrert: Den åpnet sine første blomster 2. uka av april.

Trær blir bark blir stier på parsellen min

På grunn av ulykken hadde Dennis ikke mulighet til å være tilstede på dugnaden, men han var tilstede i ånden. Han hadde sett at barken som kommunen hadde etterlatt seg etter å ha felt 90 trær lå midt i Kongestien. Så han foreslo at vi flytta barken til siden. Som sagt så gjort.

En innsigelse mot å flytte barken er selvfølgelig at det gjør det vanskelig for oss som ønsker å bruke oss av den. Men, kommunen er ikke ferdig med å felle trær så det blir vel flere hauger å ta av.

Mitt bidrag denne dagen var å flytte lass med bark fra stien og ned til parsellen min. Om jeg kan få kreditt for dugnadstid er vel usikkert, men jeg fikk i hvert fall fylt opp bark i gangstiene mine. Det ser litt fælt ut akkurat nå, men når den tørker og når det kommer mer grønt i bedene så blir det veldig bra.

Sol og sommer og dugnad

Sol og sommer over Bergen i dag. Heldigvis siden det var dugnad. 8 timer var jeg på parsellen, så utrolig godt i det flotte været.


Magnoliaen er fra Kalfaret, og det er Ulrikken (ett av Bergens sju byfjell) som er i bakgrunnen.

Dette er Ingvilds dokumentasjon av pausen vår på dugnadsdagen:

Under snøen, etter regnet

Etter at bacheloroppgaven min er levert inn på begynnelsen av denne uka har jeg tatt noen dager til selvpleie. Men nå er jeg tilbake, mer nærværende enn noensinne (om mulig ;p).


Vi hadde snø et par dager i forrige uke, og noe ble liggende et par timer. Men etter det har det bare regnet og vært overskyet. Det er lovet tørke til helga, og da skal det også være dugnad på parsellen.


Den hundetannen (Erythronium) jeg plantet i fjor har begynt å vise et par tenner, det samme med ruteliljene mine, som både kommer med lysegrønne stilker og med røde stilker. Og martagonliljene. Jeg følger med Ian Youngs løk- og knollblogg, for å bli inspirert, for å lære og for å sikle. I følge ham skal nå de løkene og knollene som visner ned (krokus, snøklokker og marsklosterklokker i mitt tilfelle) ha et par håndfuller med kalium. Men hvilken gjødsel har mye kalium, tro? Benmel? Får sjekke på et gartneri.

Vinduskarmdyrking

Pellisene min (= pelargonia/Pelargonium) begynner å livne til etter en tøff vinter i en tørr stue med lite lys og mye lus.


Da jeg potta om min P. sidoides var det fullt av knoller nede i potta. Disse tok jeg plantet jeg i egen potte (og nå skal de få nytt hjem i en byttehandel). De har så vidt begynt å vise tegn til liv, i hvert fall to av dem.
Min hubabuba-pellis (P. gibbosum) som har fått det norske navnet fordi den dufter bananhubabuba, har kommer i god vekst etter at jeg korta den ned, planta den om og har begynt å dusje den daglig. Den lille pinnen på bildet ved siden av er en stikling fra denne, og den kommer seg også bra på grunn av daglig dusjing.

Litt snø gjør ingen skade

Bildet viser en gruppe med tulipaner fra en tur vi hadde i Arboretet ute på Milde i går. Utenfor vinduet inne i byen regnet det, der ute - 2 mil (?) utenfor sentrum - snødde det. Vi fikk ha parken for oss selv. Nesten. Da vi kom forbi Blondehuset sto det skilt om at det var åpent for nystekte vafler.
- Det må være feil, det er 1. påskedage i dag.
Påstod jeg.
Men, det var sant, det var åpent, og der satt vi inne i varmen mens snødrivene der ute suste rundt hjørnene. Kjempekos, og en påskedag jeg vil huske lenge :)

Det har snødd noen dager over Bergen. Men ingen ting blir liggende, sjeldent.

I dag, på en byvandring, fant jeg denne lille plantegruppa. Det kunne nesten vært mai på dette bildet, ikke sant? Noen avblomstra påskeliljer, en klipt buksbom og en vannkanne. Nesten et stillbilde :)