Andres kompost

Jeg syns - fortsatt - kompost er vanskelig. Da jeg fikk parsell for 2 år siden var det det første jeg tenkte på: Jeg må ha en kompost! Da kunne jeg lett rydde unna rusk og rask, jeg kunne lage min egen jord, jeg kunne føle at jeg tok del i kretsløpet.
Og siden det var noen pallekammer på parsellen tok jeg utgangspunkt i en av dem, jeg la overskuddet i den.
Men allerede våren etter oppdaget jeg, når jeg skulle vende på biomassen, at det var mye snegler oppi den. Og da mista jeg rett og slett lysten. Jeg ønsket ikke og hadde ikke lyst til å holde utleiebolig for alle parsellens snegler, og gav opp, der og da. (Og bare for å ha sagt det også, snegler, verken spanske eller norske, plager meg på annen måte enn at når jeg finner dem så klipper jeg dem enten i to eller tar spaden og kaster dem opp i skogen.)
Nå er vi likevel så priviligerte på parsellen vår at vi har et par-tre entusiaster som lager felles kompost. Så alt rusket mitt kommer til nytte, men ikke hos meg. Og jeg får selvfølgelig ikke ta del i jorda, den brukes til sesongens gresskarprosjekt.

Men andre på parsellområdet er ikke like pinglete som meg. Mange har flotte, og tildels vakre, kompostbinger! Trådkompostbingen er kanskje mindre sneglevennlig enn de med faste vegger, men på den annen side så er ikke de like vakre. Og jeg vil så gjerne ha en vakker parsell ...