Videosnutt fra kunstnerens parsell

Og en liten videosnutt fra Kunstnerens parsell, også nå på slutten av sesongen.

Videosnutt fra Eriks parsell

En liten videosnutt fra Eriks parsell fra slutten av sopptember 2006.

Snart slutt nå

Det nærmer seg uvilkårlig høsten. Seks måneder med vinter ligger foran oss, enten vi aksepterer det eller ikke. Se på fargen på bladverket, den vinker farvell. Noe er fortsatt i vekst, noe er fortsatt i blomst, men det meste er på vei inn i hvile.
På parsellen blomstrer fortsatt en del storkenebb,og georginene står fortsatt fint. Og kålen min blomstrer som bare det, jeg har kutta den ned for å få frø og da fortsetter den å blomstre i gult.

Bildet viser bladet til Brunnera 'Langtree', alt jeg har planta og delt ser ut til å komme seg fint. Også de forglemmegeisøstrene jeg var litt usikker på om ville komme seg etter at jeg delte med Linda.

Men ellers ... ellers går det mot slutten. Vi sees til neste år!
En del frø som er sådd i dag, men ikke på parsellen. Som nevnt tidligere har det en lei tendens til å bli mye ugress i de pottene. Så jeg hentet hjem, fra parsellen, en blå champignonkasse, og satte frøpottene mine opp i den. Så skal de få stå i bakgården til de spirer til våren.
Sådde:

• Alpestikle (Eryngium alpinum)
• Geranium fra Magnus
• Geranium fra Bjørg (visstnok veldig magentafarget)
• Geranium asphodeloides (Plant World Seeds)
• Aconitum alboviolaceum fra Bjørg
• Paeonia x suffriticosa (Sotra hagesenter)

En liten videosnutt fra parsellen min, nå på tampen ... Klikk på pila midt på bildet for å rulle filmen.

Tyveri!

Noen har stjålet Ingvilds gresskar! Tenk så leit, og så frekt!

'Hadspen Cream' og Hagen for alle

Jeg blei gjort oppmerksom på at det er et bildet av tulipaner i samplanting med Brunnera macrophylla 'Hadspen Cream' i Hagen for alle, nr. 12/06, s. 25. Men jeg tror det kan være feil navn. Det er litt vanskelig å se fargen på bladverket, men for meg ser den hvitere ut, altså kan det være en variegata. Dessuten var det det med vekstformen, da. På bildet virker den mer høyreist enn jeg tror 'Hadspen Cream' er, og også det peker mot variegata. Men det kan være meg som tar feil her.

Det var forresten flere snodige ting ved den notisen. Fargen kremhvit oppfatter jeg som hvit med gult i, mens her blei den satt sammen med: "tar opp det rene hvite fra tulipanblomsten". For meg, et paradoks. Men kanskje det er jeg som skjønner kremhvit som gulere enn ren hvit.

Forøvrig var sammenplantingen svært så vakker :-)

Andres kompost

Jeg syns - fortsatt - kompost er vanskelig. Da jeg fikk parsell for 2 år siden var det det første jeg tenkte på: Jeg må ha en kompost! Da kunne jeg lett rydde unna rusk og rask, jeg kunne lage min egen jord, jeg kunne føle at jeg tok del i kretsløpet.
Og siden det var noen pallekammer på parsellen tok jeg utgangspunkt i en av dem, jeg la overskuddet i den.
Men allerede våren etter oppdaget jeg, når jeg skulle vende på biomassen, at det var mye snegler oppi den. Og da mista jeg rett og slett lysten. Jeg ønsket ikke og hadde ikke lyst til å holde utleiebolig for alle parsellens snegler, og gav opp, der og da. (Og bare for å ha sagt det også, snegler, verken spanske eller norske, plager meg på annen måte enn at når jeg finner dem så klipper jeg dem enten i to eller tar spaden og kaster dem opp i skogen.)
Nå er vi likevel så priviligerte på parsellen vår at vi har et par-tre entusiaster som lager felles kompost. Så alt rusket mitt kommer til nytte, men ikke hos meg. Og jeg får selvfølgelig ikke ta del i jorda, den brukes til sesongens gresskarprosjekt.

Men andre på parsellområdet er ikke like pinglete som meg. Mange har flotte, og tildels vakre, kompostbinger! Trådkompostbingen er kanskje mindre sneglevennlig enn de med faste vegger, men på den annen side så er ikke de like vakre. Og jeg vil så gjerne ha en vakker parsell ...

Tidløs

Og det er den virkelig, Colchicum, tidløs. Jeg forbinder ikke denne med høst i det hele tatt, det er fortsatt håp når den blomstrer. Særlig på seine høstdager, med litt skrått lys og man kjenner det er litt sommer igjen. Litt.

Denne velvokste gruppa står på Søstrenes parsell.

Tidløs byr på en spesiell utfordring siden bladverket kommer på våren og blomstene på "høsten". For det er jo sånn med alle løkplanter at de tar opp næringen gjennom bladverket, bladene må få stå i fred og visne ned sånn at sesongens næringsopptak går ned i løken igjen. Men kanskje er det likevel ikke så strengt som man tidligere trodde? Sjøl kjenner jeg en som har dem i plenen, og hun klipper plenen normalt, og dermed klippes også bladene ned. Og hennes plen er et fantastisk syn på "høsten" når den står full av tidløs.

Sopptur til Osterøy

Det var lovet regn i dag, men i stedet fikk vi enda en fantastisk høstdag her på Vestlandet. Og i dag så jeg at høsten var kommet også. Alle rognebærtrærne sto ribba og røde, og andre trær hadde begynt å gulne. Dette er sopptember på sitt beste.

Vi var ti stykker som kom til Valestrandkaia på Osterøy (Nord-Europas største innlandsøy) for å gå felles sopptur i Valestrandmarka. Noen av oss hadde vært der før så vi visste akkurat hvor vi skulle gå for å finne kantarellen, mens andre - de proffe - gikk hit og dit og samlet arter. Ja, ja ;-p)

Som bildet av kurven vår viser så fikk vi en ganske liten, men hyggelig samling av kantareller. I tillegg fant vi noen andre matsopper som steinsopp, traktkantarell, piggsopp, sleipsopp og griseøre. Vi fant også en spiselig musserong, men siden vi trodde det var hvit fluesopp hadde vi lagt det i kurven for "usikker fangst" og det er sånn vi aldri spiser av seinere. Så det får vi ha til gode.

Vi har et hemmelig soppsted her ute på Osterøy også, men der var det fullstendig tomt i år. Jeg tror rett og slett vi er for seint ute for kantarellen, de hadde nok tørket bort.

Syk kjempesteinsopp - den får lov til å stå, ja.


En stanksopp. Jeg har sett den før og kjent duften tidligere, men denne gangen var det ingen merkbar lukt. Formen er likevel ikke til å ta feil av.


Sånn skal en god soppskog se ut! Her fant vi piggsopp og griseøre, og mengder med hulriske, honningsopp og masse annet som jeg ikke har navn på.


Noen av de som var med på turen i dag: Inger-Johanne (?), Anders og Kjersti foran, Nils, Nadja og Susan bak.


Jeg har aldri sett så mye honningsopp tidligere. Det vokste virkelig over alt, og som syntes, det var også mengder av dem der de vokste.

Jeg tok saksa, jeg ...

I går kom den variegerte forglemmegeisøstera-planta fra Sverige. Så hyggelig og så kjapt det lot seg gjøre å bytte planter. Takk skal du ha, Linda :-)
Både hun og josefin mener de ligner veldig på hverandre, men kanskje det er tydeligere når jeg legger bladene ved siden av hverandre hva forskjellen består i? Brunnera m. 'Hadspen Cream' til høyre, den andre Brunnera m. variegata. Jeg tror det er noe med vokseformene også, sistnevnte er mer høyreist, mens førstnevnte er mer utfoldende.

Det var en deilig dag på parsellen i dag, nesten for varmt! Jeg var og "stjal" tre greiner med japansk lykter fra Søstrene. De er bortreist, men jeg skulle få lov til å ta dem mens de var borte. Jeg skal ha med to av greiene med på jobben i morgen, det blir fint på spisebordene.

Og så fikk jeg satt hvitløk i dag, og planta Magnus' variegerte gress (Carex) og plantene fra Sotra. Bortsett fra 'Langtree' er jeg litt skeptisk, faktisk ... Dranunculusen hadde ikke antydning til røtter, den var en knoll rett og slett. Knollen på oversiden var fast, men det under var ekkelt, seigt og bløtt :-(

Og så den klatrende hjelmen ... da jeg tok den opp og rydda litt i rotsystemet så det veldig lite livat ut, lite hvite røtter, om noe. De var rett og slett gule. Ja, ja. Nå har jeg sett det og jeg er flink til å klage hvis det er noe jeg er misfornøyd med ... Den klatrende hjelmen blei planta ved foten av stativet til Dag. Det vil bli kjempevakkert - hvis den kommer opp: De brunrøde blomstene over det rustne stativet.

Hvitløken jeg satte var fedd som hadde begynt å spire, i kjøleskapet. Det fungerte veldig bra i fjor, så jeg prøver den metoden igjen. Nå skal de stå fram til neste august.

Og klipt ned jordskokkene mine har jeg også gjort. De hang og slang over alt, jeg måtte snike meg under og dytte og slå til greiene, så jeg tok saksa, jeg. Det samme med den rosa stokkrosa.

De høststorkenebb-røttene jeg fikk i forrige uke har allerede etablert seg godt, og kommer med nytt bladverk :-) Det samme gjelder de forskjellige lungeurtene jeg har fått tak i det siste, de har kommet seg godt i regnværet som har vært den siste uka, og nå med finværet - de har det som plommen i verden mest berømte egg.

Mer forglemmegeisøster

Det var ikke helt lett å dele forglemmegeisøsteren. Den hadde pælerot, og siden jeg hadde lovet Linda en rotbit følte jeg det var viktigere å sende henne enn å beholde så mye sjøl. Jeg har jo tross alt fått tak i denne, men ikke i variegata, så argumentet var at sjøl om de bitene jeg plantet tilbake skulle krepere så ville jeg alltids kunne få tak i ny. Men jeg tror faktisk at noen av de bitene jeg satte tilbake også hadde rotdannelse.
Nå har det regna i Bergen siden jeg satte dem ned så det skal i hvert fall ikke stå på det.

Noen av bladene tok jeg bare av bladet på og stakk resten ned i en potte. Kanskje det er mulig å lage nye planter på den måten? Jeg veit ikke hvor villig de setter røtter (så seint på sesongen), så det blir spennende å se.

Siden vi er inne på tema Brunnera tok jeg også et bilde av hvor flott min 'Jack Frost' fra Eides er blitt.

Jeg fikk også tak i en 'Langtree' på Sotra hagesenter så nå har jeg fire forskjellig. Hvis de overlever vinteren, det er tross alt første året i vestlandsjord.

Da jeg var på Sotra hagesenter kom jeg også over Brunnera m. variegata, altså den jeg bytter med LInda i Sverige. Sånn kan det gå at man drar over bekken etter vann.

2 uker tok det

Da var alle frimerkene som skulle dekke de utleggene jeg har hatt i forbindelse med utsendelse av pellisstiklinger i balanse. To stykker betalte til og med 100 % mer enn nødvendig. Det var selvfølgelig hyggelig, det også :-)

Bilder fra Magnus' hage

Hagen til Magnus ligger på Askøy, antagligvis i H2. Han forteller det er svært tørt der, og særlig denne sommeren har vært preget av tørke.

Magnus sin Geranium 'Rozanne' er et syn for guder.

Katta i familien. Jeg husker aldri om det er Pus eller Ingen Ting ... ;-)

Også Magnus var med på importen fra www.eurobulb.nl Også hans erfaringer har vært blandet, han er usikker på om han fikk det han bestilte. Men han er så fornøyd med blomstringa at han ikke lar seg plage med det. Og det skjønner man når man ser seinsommerbedene med de forskjellige georginene.

Enda et bilde av de vakre georginene hans.

Endelig har Magnus fått svar på gåten: Hvor kommer bananplanten fra? Det viste seg at det har fulgt med et frø fra et plantebytte med en plantevenninne som har fått frøene fra Kina. Det var mystisk, ja, hvor den vakre bananplanta kom fra.
Den er blitt kjempesvær i løpet av sommeren, > 2 m., og har også gitt avkom.

Mandag er hagedag

Nja, med forbehold. Egentlig er det studiedag, men det er jo nødvendig å fylle lagrene før vinteren setter inn, ikke sant ;-)
Og det gjør jeg best ved å drive med hage.

Ja, det var lungeurt fra Rønnaug i posten, og den tok jeg med meg da jeg dro på parsellen for å hente en rotbit av forglemmegeisøster til Linda. Det var ikke helt lett å dele den, den hadde pælerot, jeg håper det er røtter nok igjen på det jeg satte tilbake ... Og så tok jeg bilder, før jeg satte kurs for Askøy og Magnus. Blant annet av de vakre fargesjatteringene i grønt som jeg oppdaget ved klematisstativet mitt. Den står sammen med revebjeller, storkenebb og værhane. Av og til er det greit med bare grønt også.

Jeg skulle til Magnus for å levere tilbake to bøker om iris han hadde lånt meg, og så lurte han på om jeg hadde noen stiklinger av den variegerte engletrompeten som han kunne få.

Jeg fikk en runde og så blant annet på de flotte georginene hans, de vakre elefantgressene han hadde fått tak i på Sotra hagesenter, de nye bedene hans - i det hele tatt ... det er alltid noe å se på. Man kan aldri forlate Magnus uten å ha med seg noe hjem igjen, og jeg fikk en kjempeklump med varigert prydgress, Carex morrowii (bildet). Det andre bildet, det til høyre, viser en samling med bambuspinner som ligger til tørk. Er det ikke vakkert?! Tenk at bambus er så mangefasetert, med så mange fargenyanser.

Siden jeg var i nærheten og hadde bil reiste jeg også en tur ut til Sotra hagesenter. Og der fant jeg klatrende hjelm (Aconitum hemsleyanum), en Dranunculus vulgaris og enda en type forglemmegeisøster, Brunnera 'Langtree' (ikke den mest eksotiske, men spennende nok til at jeg ville kjøpe den). Klatrende hjelm har jeg plantet før, men i skyggen av syrina og den kom seg aldri særlig langt opp der. Nå skal jeg plassere den et mye mer solfylt sted. Arum (Dranunculus) kjøpte jeg bare på utseendet: En brun stein med noe levende som kom ut ...

De hadde også et godt utvalg forskjellige storkenebb, og jeg så på 'Tschelda', men klarte ikke å overbevise meg sjøl. Og et veldig godt utvalg av forskjellige elefantgress, som sagt. Men som Magnus sa, det er for sent å plante dem nå, de vil ikke etablere seg før vinteren, så da må de overvintre inne. Og dét er dumt.

Brunnera macrophylla variegata

Åh så lett det er det å bytte planter med andre hagemennesker! Linda i Sverige la ut et album med sine forglemmegeisøstere (Brunnera), og jeg la merke til at hun ikke hadde 'Hadspen Cream' - som jeg har. Og at hun hadde variegata, som jeg ikke har ... Så jeg spurte om hun ikke ville bytte, og tenk så enkelt, det ville hun :-D

Så nå skal jeg innom en tur på parsellen, før jeg reiser til Magnus på Askøy, for å skjære av en rotbit og sende til Sverige. Det ligger også en plantepakke til meg på poste, jeg tror det er lungeurt fra Rønnaug for bytte med gul hjelm. Jeg syns vel kanskje at byttehandelen her gikk ensidig i min favør denne gangen, men sånn er det, noen ganger gir man mer enn man får igjen, og andre ganger er man sjøl den heldig. Rønnaug forteller at det er en navnløs lungeurt med korallfargede blomster. Jeg gleder meg allerede.

'Bianca' - men hva med smaken?

Jordskokken 'Bianca' tar veldig mye plass på parsellen min. I år er hun også kjempesvær. Jeg er som alle damer dårlig på å anslå størrelse, men sånn rundt regna 2,47 over bakken tror jeg absolutt kanskje helt bestemt.
Det er også ulemper med høye planter, som jeg i og for seg ikke hadde tenkt på før jeg så det i praksis. De har det med å velte. Høye planter velter lett.

Sjøl om jeg har bundet de opp skal det bare litt høstvind til for å slenge de over georginer, kjempeverbena, storkenebber og grønnkål. Som man ser av bildet til høyre lener alt seg i samme retning.

Men jeg har altså ikke løftet dem opp ennå, jordskokkene, og smakt på dem. Kanskje jeg burde bare for å ha gjort det?

Sjøl-konserverte

Enda en kort sopptur i dag. Fant masse sopp på Fløyfjellet, massevis av kremler, men a) de er så tørre at de bare duger som chips, b) jeg veit ikke nok om kremler. Den eneste reglen jeg kan er at tar man en smakebit (og folkens! dette gjelder BARE hvis det er kremler!) så er det spisendes hvis den ikke er skarp.

Jo, også fant jeg tre mini-steinsopp som hadde lidd samme skjebne. Men det betyr i hvert fall at det vokser steinsopp i området. Hurra, Fløyfjellet må vel sies å være mitt lokale fjell.

Tørt i skogen

Det er fantastisk det været som ligger over Bergen for tida, men som alt har det også sine ulemper (nå ja, det gir seg nok snart ...). Var på sopptur i Langeskogen i dag, sammen med folk som veit mindre enn meg, men som jeg skulle få oppleve traktakantareller og steinsopp. Som det fins mye av i Langeskogen. Men det blei ikke mye, verken av det ene eller andre. Det vil si, det blei nok til omeletter for oss alle sammen, særlig fordi vi spedde på med griseører, og steinsoppen kunne jeg legge til side og bruke i suppe i morgen i stedet. Men det er så altfor tørt! Traktkantarellene er sjøldøde og allerede konserverte.

Har fått A. gigas'ene i jorda nå, endelig. De har ligget mellom papir i plastikkpose i nesten en uke så det blir spennende å se om de ønsker å spire etter så dårlige krybbeforhold.

Andres parsell

Det er noen og førti parsellister i Fløenhagen parsellag. Det er en gammel parsellhage, ikke bare er den bergenske skolebarns skolehage fra forrige århundre, men det er også antikvarisk grunn. Vi har ikke lov til å grave dypere enn en spadehøyde. Stakkars oss den dagen det fins penger på budsjettet for Universistetet i Bergen til å pløye opp og sette arkeologer på grunnen!

Gresskaret er fra Eriks parsell. Erik benytter parsellen slik den skal benyttes, han dyrker grønnsaker og annet spiselig. Ja, altså i motsetning til sånne som meg som først og fremst dyrker prydplanter og så har noe spiselig innimellom.
Erik har løk, poteter, purre, og i år også gresskar.

Elisa dyrker også grønnsaker og annet spiselig. Det var hennes sukkererter jeg forsynte meg grovt av i sommer da hun var på ferie. (Bare for å ha sagt det, jeg forsyner meg ikke fra alles parseller sjøl om det hender jeg i vanvare kan komme til å stikke ut hånda og ta et mynteblad eller agurkurtblomst - på andres parsell.) Men jeg fikk tilgivelse fra Elisa.

Men det vokser egentlig mye forskjellig hos henne. Blant annet trær i potte, og noen forskjellige pelliser. Også i potte. Sånn sett bruker hun seg av sitt genetiske opphav (Irland), og dyrker parsellen som om den var en Cottage Garden. Uten hytta.

Heldigvis en som meg, Kunstneren. Hun er skulptør og parsellen hennes er preget av et kraftig uttrykk. Kanskje den parsellen med mest personlighet? I hvert fall sett fra min vinkel, som naboparsell.
I år har gresskaret hennes vokst langt inn på parsellen min, og er det ikke et godt bilde på parselldyrking?

I bakgrunnen sees forøvrig parsellen min, bordet og stolen er min solskinnsplass

Sjøl om vi er en del forskjellige nasjonaliteter så er vi hvite og vestlige alle sammen. Jeg har hørt at parseller i Oslo er svært fargerike, med mange ulike nasjonaliteter som dyrker side ved side. Bergen er en svært hvit by, men kanskje på sikt så vil det også komme folk fra Thailand, Indonesia, Kina, India, Somalia og berike utvalget? :-)

Lenker til mer informasjon om oss

• Hjemmesiden til parsellaget
• Artikkel fra StudVest
• Da Norge rundt var på besøk ...

Renner bort - i svette!

Det ligger et høytrykk fra Middelhavet over Vestlandet for tida, og vi som trodde sommeren var over! Visstnok pleier soptember å være fin her på Vestlandet, men det veit ikke jeg noe om, jeg har bare bodd her i tre år ...

Vi var ikke så mange som jobba på parsellen i dag, i varmen, og de som var der stilte opp i kortbukser og singlet.
Søstrene var der, og de husket at de hadde lovet meg roseskudd. Jeg måtte grave opp sjøl, men det er det verdt. De rosene er virkelig vakre, og stiller utenfor all kategorisering.

Jeg fikk planta lungeurten fra Sverige, 'Majeste', og jeg satte Hilde Ks malurt som stiklinger. Hun har prøvd å dele A. schmidtiana tidligere, og den har ikke likt det. Så da prøver jeg heller en metode som jeg vanligvis får til, lage stiklinger nå på seinsommeren.

Og så har den variegerte forglemmegeisøsteren (Brunnera macrophylla 'Hadspen Cream') kommet med blomster. Jeg kjøpte den inn fra Nederland i våres, og den er blitt en kjempeplante. Og jeg liker den så godt!

Da mangler bare frimerker fra 2. I går sendte jeg påminnelse, så får jeg se videre.

Sol og regn

Når det regner så veldig som det gjør i Bergen for tida får man lage litt sol sjøl. Så mye som skulle vært gjort: jordgraving (for vått nå), pellisene som burde komme inn og tørke (for våte til å komme inn ...), røtter som burde vært satt i jord (lungeurt, malurt og hvitløk), men det er ikke noe morsomt når det regner.

Men det er ikke mer enn i går det var fint vær, og bildet er hentet fra parsellen fra forrige uke. Så det er for tidlig å si Nå er høsten her. Det bare regner litt.

Og det er noe positivt også. Valnøtten jeg fikk Malva er satt i stor potte, ut på bakplassen, sammen med Erodium pelargoniflorum. Jeg slipper å vanne dem. Og - det er varmt fortsatt.

Det er så varmt at jordbæren blomstrer og kommer med frukt på nytt.

Miscanthus - svært gress

Allerede da jeg hadde hage på Nesodden utenfor Oslo (H3-2) prøvde jeg å overvintre elefantgress, Miscanthus. Uten hell. Siden det ofte er en dyr plante (bortsett fra når man får en del av en plantevenninne selvfølgelig ... bildet viser et sebrastripet elefantgress som kommer fra josefin) så er det ingen plante som man lett prøver flere ganger. I hvert fall satt det langt inne for meg da jeg gikk til innkjøp av en Miscanthus variegata hos Eide sommeren 2005. Kosta den 250 kr. tro?
Den blei planta, og overlevde faktisk vinteren med både overforsvømmelse og med barfrost - enda jeg hadde planta den i en grop i stedet for i et opphøyd bed. I år kom den med 3,5 "kvist".

Bildet til høyre viser hvor stor og flott den kan bli i den rette jorda og med de rette forholdene. Det er fra hagen til Karl Foerster i Potsdam, Tyskland. Han var veldig glad i forskjellige typer prydgress, både høyt og lavt. Og brukte det veldig kreativt. Jeg har lagt litt mer stein rundt min egen og håper at røttene heiser seg opp hvis det blir for fuktig der nede i plantegropa. Den gulblada jeg fikk av josefin er plantet mer korrekt, i et opphøyd bed.

I dag kom lungeurten 'Majeste' :-) Og av Hilde K. fikk jeg kjøpt en Artemisia schmidtiana. Det skal settes i jorda på parsellen i morgen.

Og så kom enda en frimerkebetaling. Da mangler bare 3 ...

Rabarberafat - nesten poesi, jo ...

Jeg har vært hos Hilde Kramer og støpt i helga. Det vil si, for det meste gikk jeg rundt og fotograferte og filmet, mens de andre på kurset måtte stå for jobbinga. På en så vakker dag, hvem klager?

Her kommer noen bilder og noen videosnutter.

Enjoy :)
Hilde blander sement i sementblander. Det er den letteste måten å gjør det på hvis man er mange. Skal man bare lage til seg selv, noen få ting, kan man blande i balje.

---

I bunnen av en balje legges ren sand i en pyramideform, og så legges et blad over. I dette tilfelle er det et blad som passer formen.

---

Eller man kan gjøre som Hilde har gjort her: Legge plastikk på bakken, legge sanden oppå og så et rabarbrablad eller gunnerablad.

---

For at stilken ikke skal lage hull i fatet klippes den helt ned.

---

Så sprayer man bladet på baksiden - den siden som ligger opp. Da blir det lettere å ta av bladet etterpå.

---

Nå kan man begynne å legge på sementen. Den skal være lett rennende, men fast. Hadde fatet vært større ville det vært nødvendig med forsterking (se videosnutt lenger ned). Men dette fatet er så lite at det ikke trengs.
Husk å bruke hansker, ja. Sement sliter veldig på hendene!

---

Nå skal den stå og tørke. Og det skal verken være for varmt - da sprekker fatet - eller for kaldt - da tørker den veldig seint.

Videosnutter

... hjemme igjen

... og der er det kommet noen frimerker til. Da er det bare fra 4 av 9 jeg mangler betaling. Dere har sikkert vært opptatt med å lage stiklinger :-)

Så er det dumpet ned frø, av Angelica gigas. Det sies at de "mister spireevnen ned" så det blir spennende å se om teknikken med å legge dem mellom vått papir i en tett pose er det som skal til for å overflytte direkte fra en hage til en annen.

Hilde Kramer holder i tillegg til kurs i støping, en hage. Og kanskje det er fordi hun er kunstner, eller kanskje det er fordi det er nødvendig, så har hun et blikk for sammensetninger. Denne rødknappen (Knautia macedonica) sammen med malurt (Artemisia) og eplegrønne akeleieblader forglemmegei er en bitte liten konsert, og helt i tone med resten av hagen på Enebakkneset.

Ellers er det pil som preger hagen til Hilde og Marek: rødpil, gulpil og kurvpil. Sammen holder de også kurs i pilfletting, og de selger pil til fletting av gjerder, kurver, plantestøtter, pryd, busker og alt det andre pil kan brukes til.
Den tunge leirjorda er som skapt for en pilpark.

Støpekurs i betong - forts på Østlandet

Bildet er av et fuglebad i blått, støpt.

Jeg syns egentlig at bussturen på natta over fjellet fra Bergen til Oslo gikk ganske greit, at jeg sov overraskende bra, men i dag var jeg så sliten at det eneste jeg orket på støpekurset var å se på de andre jobbe.

Det er et fantastisk vær over Østlandet (andre steder ogsp kanskje, hva veit jeg) så det blei mye sol og varme, noe som sikkert var bra når betongen og sementen skal herde. Men som kan bli litt mye for enkelte av oss.

Vi var syv stykker (Randi, Hanne, Elsa, Susan, Berit, en jeg ikke husker navnet på og meg) som fikk en basis innføring av Hilde Kramer på Løkka besøksgård på forskjellige støpeteknikker i sement, betong og hypertufa. Vi lagde avstøpning av store blader med utpregede årer, et stort fat, små plantekar og figurer, og det var lettere enn jeg hadde forestilt meg det. Siden jeg sto på sidelinja og bare fotograferte og kommenterte så kan jeg i hvert fall si at det så lett ut.

Enkelte av de andre jentene tok helt av og ringte mennene sine for å bestille sement for allerede å ha og lage av i helga :-)

Bildet viser ting Hilde K. har støpt tidligere